Home

NRK TV: Den siste marsjen
Fra Setermoen i mars 1986 (Foto: Helge Øverås)
Fra Setermoen i mars 1986 (Foto: Helge Øverås)

30 år siden ulykken i Vassdalen

Mars 2016

5. mars 2016 var det 30 år siden 16 soldater omkom i snøskredulykken i Vassdalen – den verste ulykken som har skjedd i det norske forsvaret i fredstid. Denne datoen vekker unektelig mange triste minner for veldig mange mennesker.

Jeg var selv med på øvelse «Anchor Express» i mars 1986 (på 3 ukers repetisjonsøvelse), og det er ikke vanskelig å huske den stemningen som oppsto inne i 8-mannsteltet da vi – via egne lommeradioer – fikk vite at det hadde gått et skred i området og at mange soldater fra en tropp i Ingeniørkompaniet var omkommet. Jeg lå i en feltartilleristilling noen mil fra selve ulykkesstedet, men vi hørte godt lyden fra helikoptrene som deltok i redningsarbeidet.

Etter at det første sjokket hadde lagt seg, kom det en følelse av uvirkelighet da vi skjønte at ulykken hadde skjedd i nærheten og at skredfaren i området fortsatt var stor. Deretter kom naturligvis tankene på de omkomne og hvor grusomt det må være å ligge fastklemt inne i et snøskred. Etter hvert begynte vi også å snakke om hva som kunne skje hvis kanonen vi selv satt inne i under transport (M109 felthaubits) skulle bli tatt av et snøskred på en av de rasfarlige veistrekningene i Nordland eller Troms.

Da vi fikk høre at «Anchor Express» var avlyst og at resten av repetisjonsøvelsen for vår bataljon ville foregå på Setermoen, så ble frykten for flere ulykker naturlig nok erstattet av lettelse, men den tragiske ulykken var likevel et tungt bakteppe i lang tid etterpå. Verst var det selvsagt for alle som mistet barn, kjærester og ektefeller, men alle som overlevde ulykken og mange av dem som deltok i redningsarbeidet har også brukt lang tid på å legge dette bak seg.

I ettertid har det vist seg at det var mye som gikk galt den 5. mars 1986. Blant annet hadde to av troppssjefene advart innstendig mot å gå inn i Vassdalen, og begge vurderte ordrenekt. Eivind Hovin var 20 år gammel og sersjant for et av lagene i Ingeniørkompaniet, og etter ulykken gikk han fire kilometer med avrevet leddbånd for å hente hjelp. I en artikkel i Vi Menn nr. 9-2006 kom han med følgende melding til alle som avtjener verneplikt i dag:

Generalløytnant Kjell Grandhagen mener ulykken var et vendepunkt for hvordan man tenker sikkerhet i Forsvaret. I 1986 var han vakthavende offiser ved 6. divisjons kommandoplass under øvelsen og delaktig i redningsarbeidet etter ulykken. Han mener de sviktende rutinene og manglende kunnskapene som ble påvist i etterkant av ulykken påvirker Hærens arbeid i dag. I et intervju i 2006 uttalte han følgende:

«Nyheten om ulykken var et sjokk for oss alle. Vi hadde riktignok sett flere tegn på skredfare i forkant, men ingen hadde nok forestilt seg muligheten av en slik katastrofe. Men ganske raskt forsto de fleste av oss at dette var en ulykke som fundamentalt ville endre Forsvaret. De viktigste endringene ble klargjøringen av ansvar på alle nivåer i kommandokjeden, herunder plikten til å si nei til oppdrag som bedømmes som for risikofylte. Vassdalen står på mange måter som et monument om hvordan man tenker sikkerhet i Forsvaret i dag. Etter ulykken ble det langt sterkere fokus på vinterens utfordringer, og da ikke bare på skredfare. Ulykken revitaliserte også arbeidet med vintertjeneste og mestring av snø og kulde. Det ble gjennomført en rekke tiltak for å øke kompetansen.» Kilde: NRK

Vassdalenulykken - den siste dagen